I 2007 gjorde jeg et årsprosjekt der jeg laget et lite hjemmestudio og tok med remedier fra naturen inn og fotograferte. Noen av dere har sett dette før. Jeg hadde en utstilling på Kafe Filter i Trondheim, og har skrevet om det i Naturfotografen.
Det hele var inspirert av Niall Benvie som i lengre tid nå har fotografert i naturen på hvit bakgrunn. Han reiser rundt med et portabelt studio. Han har nå gjort meg den ære å skrive om mitt prosjekt i sin blogg.
De fire plakatene som ble et av resultatene selger jeg for 100 kroner stykket. Fraktfritt tilsendt om du kjøper hele serien. Plakatene er 40x50 cm.
For den som ønsker å lese mer om prosjektet legger jeg her ut den samme teksten som var å lese i Naturfotografen.
For mange år siden var teknikken crossprosessing svært populær hos motefotografer. Jeg drodlet da med tanken på å utnytte denne teknikken i blomsterfotografering. Men det ble med tanken. Crossprosessing er å fotografere på diasfilm, men framkalle filmen i C41, altså som en negativfilm. Dette gir helt spesielle farger og kontrast. Høsten 2007 tok jeg opp denne tanken med å bruke en teknikk fra et annet fagfelt innen foto. Det hele startet med at den skotske naturfotografen Niall Benvie var hjemme hos meg en kveld, og vi satt og pratet og diskuterte bilder i mange timer. Han viste meg da noen forsøk han hadde gjort ved å fotografere blomster og insekter i helt hvitt miljø. Dette ga meg et puff på en ide jeg allerede hadde. Innen tradisjonell portrettfoto er det en farsott med fotografering i hvite studio. Dette ville jeg prøve på naturfoto. Jeg valgte å ikke gjøre som Niall, fotografere i felt med lys fra alle kanter, det blir for dumt å lage en blåkopi. Jeg laga meg dermed et lite studio i kjelleren der jeg fotograferte saker og ting som jeg plukket med meg utenfra. Jeg ønsket å forsøke å finne former og linjer, ikke rene avfotograferinger. Det viste seg å være en vanskelig oppgave, men spennende. Etter flere kvelder med leking i kjelleren hadde jeg mine første bilder, og jeg bestemte meg for å gi meg selv oppgaven med å dra dette videre ett helt år.
Studioet er av økonomitypen. Jeg har en hvit murvegg i kjelleren. En 300w bygglampe fra Biltema utgjør hovedlyset mitt. Den står ganske nært veggen og lyser skrått på den. Den refleksen dette gir fra den hvite veggen, gir en relativt stor diffus lyskilde. Som bakgrunn har jeg en vanlig hvit pappbakgrunn på rull. En slik er gjerne lang og svær for bruk i et digert studio. For mange år siden spleiset jeg og en kompis på en slik. Vi saga vår bakgrunn i to og tok hver vår halvpart. Litt hyssing og et kosteskaft så hang den i taket i kjelleren. Jeg vil tro at en rull med tegnepapir fra Panduro kunne gjøre like bra jobb til små motiver. Jeg brukte i starten en Lastolight refleksskjerm for å lette opp skyggene, men dette ble stort og upraktisk for mine små motiver. Jeg gikk derfor over til en Ikea bruksanvisning til dette formålet. Den var mer håndterlig, og stor nok.
Videre tok jeg alle bildene i råformat. Hvitbalansen i min D200 har jeg alltid på auto. Til vanlig naturfoto gir det oftere blink enn om jeg begynner å tukle med det selv. Til dette prosjektet gjorde jeg det samme, hvilket resulterte i gule bilder etter fargen på bygglampa. I råfilkonverteren min satte jeg så rett hvitballanse og framkalte tiff filer av dette. Eksponeringen ble lagt ganske lyst, og ved konvertering til tiff la jeg de lyseste partiene i bakgrunnen tett oppunder hvitt. Så gjorde jeg en siste finjustering i Photoshop med pipetten i kurveverktøyet, og resultatet var klart.
Nå har det gått ett år og prosjektet er i gjennomført. Det har resultert i 4 plakater med montasjer av bildene innen hver sin årstid. Disse er nå for salg i 40x50 ved henvendelse til meg. Og så langt er en liten utstilling jeg har laget av dette booket på to steder. Jeg har nå gitt meg selv et nytt prosjekt. Så langt uten tidsramme, så når det materialiserer seg i noe vet jeg ikke. Men jeg finner det veldig greit å ha noen rammer eller temaer å jobbe etter. Det jeg jobber med nå er visuelt mye friere, så det er dermed også hakket vanskeligere. Men desto mer spennende å se om man får det til.
