Jeg var på foredrag med Børge Ousland. Han sa en ting som festet seg, og som jeg har grublet litt på i ettertid. Han sa at på lange soloturer kommer du ned på ditt eget grunnplan. Du har ingen å dele dine tanker med, så du begynner å dele dem med naturen. Tid opphører å eksistere.
Lurer på hvordan det er å være uten tid. Når tid ikke lenger eksisterer, hva er da igjen? Eller er det kanskje først da det virkelig begynner? Jeg lever i den naive tro at man ikke kan unnslippe tiden. Men så hører jeg altså en mann med full overbevisning si at han har opplevd at tid opphører å eksistere. Jeg velger å tror på han. Ikke for at jeg skjønner, men for at jeg ønsker. Kan man finne en slik tilstand uten å gå til en pol? Uten å sette selve livet på spill?
torsdag 18. juni 2009
Eksisterer tid?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
9 kommentarer:
Jeg vet ikke... kanskje "tid" kan opphøre å eksistere om en er alene, men jeg hadde hatt større problemer med å kvitte meg med enhver rytme i livet. Og i rytme ligger jo tidsaspektet også ...
Det nermeste opphør av tid jeg kommer er når jeg drar på skauen noen uker. Legger klokken igjen hjemme og er alene med mine tanker og min rytme. Naturen får styre når jeg spiser, når jeg sover, når jeg tenker, når jeg mediterer, når jeg er...
Etter en stund, men det tar en stund, er jeg nesten som en del av naturens rytme. Mine sanser er sjerpet, synet legger merke til mer, jeg hører bedre og legger merke til lyder og ting på en annen måte, luktesansen er bedre og hele hodet er klarere!
Dette tror jeg er felles for alle som har vært ute alene i naturen i noen uker/mnd i strekk...tror jeg.
Jeg kan skjønne Børge på en måte. På dette med tid. Når jeg er på ferie opphører datoer, og tildels tid. At tid blir borte for han på sydpolen skjønner jeg. Men hva han i utgangspunktet skal der er en annen ting ;-)
Der er nok opp til en selv hva en vil med tiden... jeg mener.. om en vil om tiden skal stoppe. Men desverre tror jeg at den vil innhente oss. I hverdagen.
Eg opplever også kortare turar på denne måten, eg "tar inn" naturen med alle sansar. Det hender at eg får eit lite sjokk når eg ser at tida er "blitt borte".
Eg kan ikkje med min beste vilje forstå dei som har ipod-musikk på øyra når dei er ute på tur...
Dette får meg til å tenke på en historie, jeg husker faktisk ikke om det er Kagge eller Ousland jeg har historien fra.
Når jeg går der og sliter dag ut og dag inn, så begynner jeg i blant å lure på hva jeg holder på med. Teltet settes opp på slutten av dagen, så er det å få i seg mat og så litt søvn. Neste morgen er det ned med teltet og ut og gå. Slik fortsetter det dag ut og dag inn, mil etter mil. Ikke rart man begynner å lure på hva det er man holder på med. Jeg retter da tankene hjem og tenker på alle de som forlater sine hjem hver morgen bare for å reise til et annet hus der de befinner seg hele dagen føre de til slutt går hjem, spiser, ser på tv og legger seg til og sove. Det samme gjentas dag ut og dag inn. Da inser jeg at det ikke er så galt å være på tur.
Om jeg ikke husker historien ordrett så håper jeg man ser poenget.
Tid er jo morsomt å filosofere rundt.
Jeg har grunnet mye på hvorfor jeg ser på klokka som en sirkel og året som på en sirkel, men uka som en linje. Jeg ser også på livet som en linje, men slik er det kanskje ikke for alle. Det kommer kanskje an på hvilket livssyn man har?
At tiden slutter å eksistere har vel alle følt. Når elementene eller inntrykkene overvelder alt annet blir alt annet uvesentlig. Man kan møte det på fjellet etter ukesturer aleine. Det har jeg selv opplevd.
Men man kan like gjerne oppleve det i sivilisasjonen når en vakker jente møter blikket ditt og du håper at hun vil bli din.
Fiffig tanke Jan-E :), det med linjer og sirkler.
Men er ikke tid menneskeskapt, hvertfall kvantiseringen av den? Vil den ikke da altid forfølge oss?
Jeg har aldri opplevd at tid opphører. Må mine turer har jeg altid hatt et antall dager å forholde meg til før retur. Jeg kan kanskje miste konsentrasjonen når noe flott skjer, slik at tidsperspektivet tøyes litt. Men ikke opphører.
Legg inn en kommentar