Jakob Arvola

Å, var hun en sangfugl!

Var hun bare noe annet enn det hun ble, tenkte hun der hun stod i trappegangen med vesken over armen. Snart skulle hun ringe på døren, og det var lørdagskveld. Stod hun bare på bordet og sang av full hals. Kunne hun bare drikke en halv flaske Jäger uten å bli full, eller sitere Høyres prinsipprogram og ekser stående i vater etter åtte glass rødvin, som de sier er så mye av en høykultur, føltes det bedre da? Ble hun bedre av å bli noe hun aldri var, eller ble hun det hun ble når hun lojalt mot selskapets krav til betroelser satte sine nærmestes betroelser i spill over åtte glass rødvin? Var det nettopp slik hun ble det hun ble? Hun kan ikke konkurrere mot de profesjonelle. Men om ønskelig kan hun jo prøve. Enda en gang. Selskapet ville sikkert applaudere henne som åpen og i kontakt med seg selv. Hun selv ville bare definere seg som full. Fingeren stod en halv centimeter fra ringeknappen.

Men på den andre siden. Om det skulle være så uproblematisk uten børst, så stilte hun gjerne opp. Noen spilte "Smoke gets in your eyes" der inne.

**--**

Jeg har spurt forfattere, musikere, skribenter, skuespillere og andre rundt om i landet om de har lyst å skrive ned sine tanker til et av mine fotografier. Vi får se hvor mange svar jeg får. I dette innlegget presenteres bilde jeg sendte til Jakob Arvola, og hans respons på det. Som Jakob Arvola selv beskriver seg, er han en frilansende reporter og tekstforfatter. Skriver på tvers av grenser og tankerekker. Samler på lyd, lager egne lydbilder og kortfilmskisser.