Noen har gjemt hendene sine
i husets mørke rektangulære blikk.
Noen har gjemt knærne,
føttene, håret, øynene og tærne.
Bygningen har nok kropp til å gjemme oss alle
men den bølger likevel:
Hører du, det strømmer kjærlighet i rørene.
Noen synger.
Noen håper.
Noen slurper, roper.
Noen ler, og noen
gråter veggene ned.
Jeg har spurt forfattere, musikere, skribenter, skuespillere og andre rundt om i landet om de har lyst å skrive ned sine tanker til et av mine fotografier. Vi får se hvor mange svar jeg får. Camilla har bidratt med en annen tekst før i bloggen, og hun ga uttrykk for at hun gjerne kunne skrive til ett bilde til. Så her presenteres et ikke naturrelatert bilde jeg sendte til Camilla Groth, og hennes respons på det. Camilla Groth er diktforfatter bosatt i Oslo. Hun har gitt ut en bok: http://www.cappelendamm.no/main/Katalog.aspx?f=1106&isbn=9788202293499.
5 kommentarer:
Var fint dette - både bilde og tekst. Husker ikke at huset ditt i Byåsen var så rammeskeivt?
Likte dette, både bildet og teksten som passer fint til bildet.
Fiffig bilde, Lars Andreas. Litt surrealistisk og krevende da det først så ut som to bilder. Jeg får litt Pippiassosiasjoner, uten å kunne forklare det noe videre.
Teksten skal hun ha ros for, mens jeg har stor sans for dette prosjektet ditt.
God helg, Trøndelag!
Hilsen Ingebjørg
Det er dette huset det er bilde av :)
http://www.galinsky.com/buildings/dancinghouse/index.htm
what a nice shot!
Legg inn en kommentar