Som et vitnesbyrd over den tidløse sannhet ligger blåfjell i mine drømmers landskap. Et konglomerat av evig historie. Det oppstod i dag, og er borte i morgen. I menneskelig tidsregning flyktig, likevel sannhet. Ingen visste om dets eksistens. En hvit flekk på kartet. Tenk, et helt jomfruelig fjell. Jeg var første menneske på jorden, i historien, som så fjellet. Jeg er en oppdager, 100 år etter Amundsen og Nansen. Og jeg trengte ikke gå lenger enn den siste isen på brønnvannet ved hytta. I mitt blåtimens mikrokosmos på noen millimeter tenker jeg; Hva er forskjellen på dette fjellet jeg nå har oppdaget, og de største og høyeste på vår jord? Skrell bort menneskets definisjoner som tid, sted, og størrelse. Gjelder ikke da de fine velutviklede, og nøye avstemte mekanismene som holder vår eksistens sammen, i både stort og smått? Og er kanskje både store og små sammenhenger i ferd med å krakelere? Slår verden sprekker under føttene på oss?
11 kommentarer:
Et aldeles nydelig bilde med herlig lys med fin kontrast mellom de kalde og varme tonene. Lekkert! God Påske!
Ja, dette er vakkert, Andreas. Det er sannelig oppriktig godt å se slike bilder som gir en så god opplevelse! -Også teksten da! Herlige tanker. Verden hadde ikke vært like mangfoldog uten detaljene, ingen tvil om det. Viktigheten er like stor, selv om størrelsen ikke er like viktig.
Istemmer i lekkerhetens kor :) Herlig og flott tekst!
Flott blått bilde
Vakkert. Naturens miniatyrkunst :)
Fantastisk :)
Jeg vet ikke åssen det kommer til å gå med verden, men bildet var i hvert fall jævvvla bra!
AmazingPicture
thank you for sharing
Flott Andreas! Jeg begynner virkelig å få øynene opp for din "kvasifilosofi". Ord og bilder til inspirasjon og ettertanke - går rett inn til meg!
Flott bilde av "blåfjell" og velskrevet tekst som alltid!
MVh
Aleksander
Gratulerer med bildet som vant EEPC!
Flott både det, og dette du har her:)
Legg inn en kommentar